Da er skoleåret i gang. Jobb likeså for eldstemann. Merkelig hvor fort de blir vokser? Det siste bildet er et av mine favorittbilder av mellomstemann. Jeg holder på å skanne inn gamle bilder fra negativer. Gøy!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
8 kommentarer:
For noen goinger!
Ja, de var så søte og herlige. Nå er de store, ikke fult så søte, men like herlige. Litt trist; eldstemann måtte dra på tirsdag. Han kommer ikke til å bo hjemme mer. Vi er utslitte alle sammen, og vi har det bedre ved ikke å bo sammen. Han har det bra, men vi savner ham. Han er nesten 2 meter og sliter med sinnekontroll. Det ble litt mye i på tirsdag, og vi orker ikke å gå på tå hev lenger.
Han er jo fremdeles den lille gutten min.
To meter sint kropp kan gjøre mye uønsket skade, så uten å vite så mye om detaljene, synes jeg det høres fornuftig ut at dere har valgt ei løsning som forhåpentligvis gir mer ro for alle parter. *klem*
Løsningen er tøff, men riktig. Vi har to barn til. De skal leve, de også.
Han er høytfungerende autist, det er viktig å få frem.
Jeg mente å huske noe sånt, men var ikke sikker på hvem av dem som var hva. Håper i alle fall at ting går seg til både for ham og dere og at alle sammen blir fornøyd med løsninga på litt sikt.
Klemmer til deg. Det kan ikke være lett, men som du sier er det nok riktig. Håper han trives der han skal bo, og at det blir roligere hjemme hos dere.
De er jo alltid lille gutten/jenta - uansett hvor mye større enn mora si de blir. Merkelig det der...
Griner ikke så mye nå. Han har selv gitt uttrykk for at han trengte ro. Minstemann savner ikke storebror, ikke sånn så han må grine som han selv sa. Det kommer nok. Vi prøver å leve normalt.
Legg inn en kommentar