"Det er mye tryggere å spise middag når pappa lager mat - da vet vi hva
vi får."Jommen sa jeg fiskeboller. Fersk fisk, villris, god saus og masse deilige grønnsaker serverte mor. Njet, kun Trampe smakte på fisken. De to yngste satt og skrek i to timer. Da kom pappa hjem med pizza fra en eller annen tilkjøringspizzagreie. Han hadde vært på et og annet møte i bedriftsidretten. De møtene varer i haugevis med timer. Da spiser de pizza. Sunne mennesker. Ungene strålte og Syver uttalte de berømte førsteord. Mine barn. Mine arvinger. Sviket er totalt.
Pappas meny består av følgende:
Grandis
Dr. Oetker
Erter, kjøtt og flesk fra Trondhjems
Brun lapsskaus fra samme leverandør
Pasta (laaange og tynne sådanne) med Toro spaghettisaus
Røkt kjøttpølse med potetstappe (pose) og tomatbønner
Fjordland (stoort utvalg må vite)
Det er mannen med sakene inn ordnung. Bøyer meg i støvet.
Er ajour med frøutsendelser.
tirsdag 9. desember 2008
Middag fra mor er noe ordentlig skit
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
10 kommentarer:
Utakk er verdens lønn. :-( Hørtes omtrent ut som refrenget da jeg serverte torsk forleden.
De skal være glad de ikke får røkt kolje og stekte nyrer, som jeg fikk. Gremme.
i know thee feeling
Fniser her eg sit, og det gjør mannen min også... Han har ein tiåring som nektar å ete noko som helst av det faren med kjærleg hand lagar til. Anar ikkje kor mange strategiar me har prøvd, utan hell. Det einaste som funkar er blank løgn - guten trur enno at den portugisiske fiskesuppa inneheld kylling og ikkje torsk. Så den går faktisk ned på høykant!
Vi ga opp, etter å ha truet og lokket i musikeren 1 teskje av allslags mat i x antall år. Han spiser fortsatt ikke fisk, sier det er uforenlig med hans smaksløker. Slå den!
"...uforenlig med hans smaksløker."
Nå lo jeg høyt her! Som mor til ei usedvanlig finspist jente kjenner jeg følelsen så altfor godt. Her er èn stk. ferdig skrellet kokt potet gnagd i seg direkte fra gaffelen en hyppig middagsrett siden man ikke kan like hverken fisk, kjøtt, saus eller grønnsaker *himle-med-øynene* og siden mor nekter plent å gi etter for presset om å ha grandis/grillkylling/pølser på menyen hver dag.
og alikevel gidder vi å slite med å lage middag hver dag...
Det kan være håp. Mona Levin skrev i en av sine kokebøker at den var tilegnet sønnen hennes som omtrent ikke likte noen ting av den maten hun laget - og den var virkelig skikkelig.
Men da han ble stor, da begynte han å spise alt mulig variert.
Det hjelper på trigge smaksløkene. - Dere vil takke meg om noen år, sa jeg forleden...
Fantastisk herlig innlegg, Solfrid!
Jeg tror trikset her er utholdenhet, ikke gi deg Solfrid.
Jeg har en av hver, ei som spiser alt hun får servert, smaker på alt hun blir tilbudt - liker-ikke-lista er kort.
Så er det bølla, han har stort sett levd sine 4,5 år på kokt ris, uten saus og brødskiver med honning. Ironisk nok gafler han i seg både kjøtt, poteter, fisk og saus i barnehage - og hos besteforeldrene! Her derimot.....
Velkjente greier.
Vi (jeg og smågutta) kaller det pappamiddager, hvilket er de middagene som pappaen lager når jeg ikke er hjemme eller ikke gidder å lage mat. Din mann har et større menykart enn min, ser jeg.
Heldigvis - hvis jeg er borte lenge, dvs over flere dager så er det første ungene ber om - MIN mat. Så det er en trøst å tenke på.
Legg inn en kommentar